EKEBERGKOLONIEN Ingeborg og Birgit kjøpte og pusset opp "Nordjordet", en gammel husmannsplass oppe på Ekebergskrenten, dengang en fredfull krok utenfor Oslo. Huset ble snart et samlingspunkt for kunstnere. Malere, musikere, billedhoggere kom til samvær om musikk og litteratur. Birgit var dyktig oppleser, og begynte å innstudere verker av Kinck og Wergeland med ungdom. I 1926 klarte de unge entusiastene i "Ekebergkolonien" å sette opp Kincks skuespill Bryllupet i Genua.
Kritikken var ikke nådig, men allikevel fortsatte "De unge", som de også kaltes, med å sette opp Wergelands Spaniolen i 1930. Dette ble ikke nådigere mottatt av smaksdommerene i avisene, ja kritikeren Paul Gjesdahl kalte tilogmed forestillingen "usedelig"! Da anla Kinck-Wergelandteatret mortifikasjonssak, og de vant: mot Paul Gjesdal. En forestilling i retten i dag med Sigrid Søyland og Gjesdahl i hovedrollene.
De påklagede uttrykk ble mortifisert.
Dommen falt ved 1/2 2-tiden. Retten fant at uttrykket "en usedelig teaterforestilling" efter den almindelig
gjengse forståelse må opfattes slik som saksøkerne har gjort det, - som en umoralsk forestilling, stridende mot den almindelig seksuelle moral. At Gjesdahl har ment at det var misbruket av den store dikter, som var usedelig, og ikke selve forestillingen, kan ikke komme i betraktning, når dette ikke tydelig er uttrykt i hans anmeldelse. Uttrykket "en usedelig teaterforestilling" kjentes derfor dødt og maktesløst å være." (Referat av dommen i Oslo aftenavis 15. juli 1931) |
Plakat nr. 13/41
|