|
Vlasta Kálalová di Lotti
Kanskje det som gjorde størst inntrykk på Ingeborg på konferansen, var møtet med Vlasta Kálalová di Lotti. Hun var lege, fra Tsjekkoslovakia. Hennes mann og barn ble drept 8. mai 1945 - frihetsdagen. En provokatør hadde skutt mot tyskerne, som hevnet seg med å skyte alle de så. Vlasta fikk selv et skudd gjennom lungene, men overlevde.
Vlasta fortalte om ungene og mannen, og Ingeborg skrev diktet "Ved det runde bord i Kortright", som står i boka "Jesabels latter", til henne:
""Ja, jeg har mistet alle,
i gryet før frihetens dag.
En time før befrierne kom
skjedde mitt nederlag.
Her er et bilde av huset,"
hun bladde små fotos frem.
"Og her er et av mannen min,
vårt hjem var mitt barndomshjem.
Det var som hele den hellige haug
var blå av forglemmegei
Og mellom de spede blomster
lå barna mine og krøp.
Dagmars stemme kling att i mitt sinn:
"Jeg vil så nødig dø!" "
Dagmar di Lotti, drept 8. mai 1945.
|
|
|