I festen til minne om Henrik Wergelands fødselsdag, sprang Ingeborgs pedagogikk og fantasi bokstavelig talt ut i full blomst. Den ble feiret med et langt tog av mennesker som bar på fargesprakende kreppapirblomster. Blomstene - tusen på tusen hvert år - var Ingeborgs eget verk. Naturligvis hjalp de unge på Fredheim henne, og mange av dem kom også med avgjørende nye element, men hver eneste blomst skulle godkjennes av henne personlig.

Ingeborg brukte fargelære hun hadde snappet opp fra Nicolai Astrup og Birgit Abrahamsen til blomstene. Og resultatet ble ei elv av farge, som hvert år renner gjennom landskapet på Tangen.