Johanne Hagen har nok aldri brukt etternavnet Refling. Hun har skrevet at hun ikke fikk full greie på hvem som var hennes far før hennes mor lå for døden:

"Det var prosten Jacob Kielland som gav henne sakramentet og fikk den fulle hele tilståelsen. Men både han og jeg var enige om ikke å gjøre noe mere kluss med kirkebøkene, for Refling giftet seg aldri, og hadde ingen andre barn, så det kunne aldri bli noen fare for ekteskap mellom søsken"

I det samme brevet står det også at Refling

"kom igjen og forsøkte å komme til forståelse med mor, selv etter at jeg var blitt en fem seks år. Og han bad om at jeg måtte bære navnet hans, men hun bare skjøv ham fra seg. Dette angret hun nok siden. For hun ville gjerne at navnet skulle tas igjen på barnebarnene."

Kanskje har mormor Johanne også ordet frampå til barnebarnet Ingeborg om det? I følge Johannes brev var Ingeborg det av barnebarna som var mest "gromongen" til bestemor. Dette kan forklare hvorfor Ingeborg - som det eneste av barna - valgte å bruke navnet "Refling".

Skjebnen ville at nettopp hun skulle komme til å leve et liv som gjør at navne- kombinasjonen "Refling Hagen" aldri vil bli glemt her i landet.

Se også Ingeborgs skilding av sin mor i brev fra fangenskapet.