![[Strek]](../prikk.gif){kind=small}
 |
| |
Da Ingeborgs foreldre bygde Fredheim, var det viktig for dem at huset skulle bli så stort at Johanne Hagen kunne samle barn fra bygda der i barnegrupper. Huset sto ferdig det året Ingeborg vart født - 1895. Der flyttet familien inn: mora Johanne, faren Hans Petter, bestemor, som også het Johanne, og søsknene Louise, Hjalmar og Gustav. Senere vart Ingeborg, Hilda og Ragna født her. "Og ettersom timene gikk, rigget huset seg til, liksom stemte seg som ei fele, og Louise kjente seg att fra forrige jul. Lys i staker, lys i den store hengelampa, during i ovnen - " I Ingeborgs barndomshjem vanket det også flere gode fortellere:
"Hjalmar og Louise var umettelige, og Antonette fortalte lange eventyr om "Klokkedypet" og om "Valdemar Daa og hans døtre, om "Dyndkongens datter" og "Jenta som trådte på brødet".
Mor til Ingeborg skapte et rikt miljø, både for egne og andres unger. Høytidene var virkelige festdager:
"Svenske-Marthe" forteller
Illustrasjon til "Eventyr og historier fra Mostua"
Tegnet av Olav Bjørgum
Det durte så koselig fra ovnen, og barna rikket seg ikke før de gled sovendes ned av fanget på Antonette og ble båret i seng."
("Antonette" (Stenberg) var en barnepasser ungene elsket. )
Leven og lek var det også:
"Det neste veldige som Hjalmar og Louise husket gjennom hele livet, var snøløsningen på Tangen. Som det rant av takene, som det sildret i hjulsporene, som det bruste fra bekkene. (...)
ved sagkrakken var det alt en stor snøbar flekk, der kvartet guttene og kastet på stikka. Antonette lærte dem å vippe pinne, og det var siden en kjær lek som var nesten helt ufarlig."
Ungene fikk bli med i arbeidet til de voksne:
"Bruket var som ei stor bikube. Det gikk noe for seg alle steder, og alle hadde det travelt og syntes sitt arbeid var det viktigste i hele verden."
(Alle sitat er fra Ingeborgs halvbiografiske bok om søsteren Louise, "Louise og de andre". De gir nok et inntrykk av hvordan Ingeborg selv opplevde barndommen.)
