Oppholdet i England varte fra 1910 til 1913. På den tida lærte Ingeborg seg engelsk så godt at hun leste Shakespeare-drama på originalspråket!

Søsknene i Amerika ville nødig fortelle dem hjemme hvor tungt de hadde det, men i England kunne Ingeborg få høre om hvordan de slet. I den halvbiografiske boka "Vi må greie oss selv", kan vi lese et brev fra broren i Amerika:

"Kjære Ingrid! Jeg synes liksom jeg må snakke med noen, og siden du ikke er heme lenger, så gjør det jo ikke noe om jeg forteller deg at jeg har vært syk. Jeg hadde fått jobb med hogging og tjente ganske bra. Men så var jeg så uheldig at jeg hogg meg i kneet for ei uke sia. Det var totre mil til koia. Det var litt for langt å gå. Så fikk jeg blodforgift i såret."

Disse opplevelsene var første spiren til emigrantdiktene på 1930-tallet.

Som barnepike opplevde Ingeborg klasseskillene i England. Hun oppdaget uvitenheten mellom tjenestefolk og behovet for folkeopplysning. Det sterkeste var synet av "bryggerottene". Dette var unger som levde på gata, og holdt liv i seg ved tigging og tjuveri. Bildet av dem som var fullstendig utenfor slapp henne aldri.