Etter ett år på Viken ungdomsskole kom Ingeborg i 1914 til Oslo for å søke arbeid. Med sin mangelfulle skoleutdannelse hadde hun ikke mye å velge i, men fikk jobb som ekspeditrise. Hun arbeidet i melkebutikk for å holde søsteren Hilda på lærerskole, og slet seg nesten ut på det, men ved denne tida møtte hun Birgit Abrahamsen, malerinne og tidligere elev av Harriet Backer. Birgit hjalp henne da hun ble syk, og oppmuntret henne til å begynne å skrive.

I 1920 kom den første boka, "Når elv skifter leie". Den ble godt mottatt av den samtidsforfatter Ingeborg selv likte best: Hans E. Kinck. Han skrev i "Tidens Tegn":

"hun er i sin kunst bestandig med, er i god tro (...) Hva selve valget av motivet angaar, synes der at være en kjernesundhet i hennes syn, en stor menneskelighet (...) et ungt og usedvanlig varmt sinn og et lyst humør". [Hele anmeldelsen]

Siden kom bøkene som perler på ei snor helt fram til krigen. Bøkene er prega av et konsist, fortetta språk og et uvanlig rikt og malende ordforråd. De første novellesamlingene og romanene kan virke dystre, med Østlandets storskoger som bakteppe og voldsomme hendinger. Men en kan også finne lyse, små naturskildringer som peker framover mot lyrikken.

	"Når elv skifter leie"	"Svartsnær"
	"Loke sår havre"	"Ugild"
	"Valvarsel"	"Glaam"
	"Marihand"	"Brudgommen"
	"Fostersverdet"	"Tidehvervsklokken"
	"I skreddertimen"	"Har du hørt det?"
	"Jeg vil hem att"	"Lørdagskveld"
	"Jeg har møtt en engel"	"Himmeriks hellesten"
	"Hvor kom vi fra?"	"Livets dans"
	"Utenfor balkongen"	"Kjørekaren"
	"Sognebudet"	"Annendagsfesten"
	"Den nye læreren"