Hans Ernst Kinck var en dikter Ingeborg satte høyt. Hun hadde også satt seg godt inn i hans verk og tanker. Slik skildrer hun en episode første gang de møttes:

"Jeg må ha sagt ett eller annet som forbauset ham, for han spurte nesten stammende og varsomt: "Men, synes du ikke Driftekaren er stygg da. Sånn litt voldsom? (...) "Nei nei da," svarte jeg. "Det er jo han som gir Bol synet, det er han som får Bol til å forstå." Da la han plutselig hodet trøtt nedpå hendene og sukket oppgitt: "Og så skal et barn komme og forstå?"      (Fra "De unge")

Kinck skrev noveller, romaner, skuespill og essays. Da Ingeborg debuterte i 1920 anmeldte han boka på første side i "Tidens Tegn".     [Utdrag]

"Når han synte en skikkelse, så hogg han den liksom ut av granitten", sier Ingeborg om stilen hans. Og Kinck betydde mye for hennes stilfølelse, selv om han alltid endte samtaler med å si:
"Så må du glemme hva jeg har sagt, og følge ditt eget instinkt, det leder deg sikrest."

De unge i Ekebergkolonien gjorde mye for å spre kjennskap til Kincks verk, de leste opp noveller og framførte skuespill.